Hovedprinsippet i Montessoripedagogikk er at barnets største behov er å finne ut hvordan verden fungerer og å tilegne seg evnen til å mestre de praktiske og intellektuelle utfordringene den byr på. Denne kunnskapen kan ikke overføres fra et individ til et annet, men barnet må tilegne seg den ved å gjøre egne erfaringer.

Ved hjelp av det sinnrike og vitenskapelig funderte montessorimateriellet kan barnet i løpet av lange arbeidsøkter utforske de enkelte aspektene i sin verden. I blandede aldersgrupper lærer barna av hverandre like mye som gjennom læreren. Rommene er innredet slik at alt læringsmateriell er tilgjengelig til enhver tid og barnet styrer selv sin egen læringsprosess, veiledet av de voksne i miljøet.

​

Utviklingstrinn

​De fire utviklingstrinnene er Montessoris teori om helhetlig utvikling av mennesket, innenfor sansemotorisk utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling, språkutvikling og moralsk utvikling. Utviklingstrinnene består av to trinn som hører til barndommen og to som er tilknyttet forberedelsen til voksenlivet. Trinnene følger seksårs sykluser: 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18-24 år. De første tre årene i en slik syklus tilegner barnet seg hovedsakelig ny kunnskap, mens de siste tre årene går til finpuss av kunnskapen og fordypning. Derfor snakker vi om aldersgruppene 0 til 3, 3 til 6, 6 til 9 og 9 til 12 og så videre i montessoripedagogikken.

Les mer her: De fire utviklingstrinnene​

​

De fire elementene for læring i montessoripedagogikken er: ​

• det forberedte miljøet

• montessorimateriellet

• aldersblandede grupper

• læreren 

​

Det forberedte miljøet

Miljøet er delt inn i fagområder, slik at elevene vet nøyaktig hvor de finner materiell og litteratur. Det ligger nøye vurderinger bak valg av plasseringer, møblering, farger og bilder på veggene. Alt i miljøet skal bidra til å inspirere elevene til selvstendige valg og aktivitet. Estetikk, tilrettelegging og tilgjengelighet for eleven vektlegges i et montessoriklasserom. 

På en montessoriskole er det elevene som er den aktive parten. De stimuleres til å skaffe seg kunnskap for å kunne løse ulike problemstillinger. Omgivelsene skal gi elevene stimulans og støtte. Stimulans og støtte får elevene av interessante arbeidsoppgaver, engasjerte lærere og et tiltalende miljø. Omgivelsene omfatter ikke bare lærere, kamerater og undervisningsmateriell, men hele skolehuset og alt som er i miljøet rundt. Elevene har selv ansvar for å holde orden i miljøet.

​

Montessorimateriellet

Materiellet gjør det mulig for eleven å kontrollere og å korrigere seg selv. Denne friheten i arbeidsmåte øker selvstendigheten, selvtilliten til egne evner og fører til økt motivasjon og ansvarlighet. Læreren kan også hjelpe og korrigere eleven, men den største læringseffekten, innsikten og motivasjonen oppnås ved at eleven oppdager og korrigerer sine egne feil. Elevene får også tilbakemeldinger og veiledning fra lærer på prosjekter og andre skrivearbeider. Loggboken fungerer ogsåsom en vurdering av egen arbeidsinnsats, både som en egenvurdering og sammen med lærer. ​

 

Aldersblandede grupper
Aldersblandede grupper er et grunnleggende montessoripedagogisk prinsipp. Det skaper et dynamisk miljø der læreprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. Aldersblanding samsvarer med et pensum som ikke er lineært, og pensumet må ikke brytes ned i bestemte presentasjoner til begrensede aldersgrupper. De aldersblandede gruppene samsvarer med utviklingstrinnene.

Man ønsker å oppnå følgende med aldersblandede grupper:

• Elever med ulik erfaringsbakgrunn kommer sammen og hjelper hverandre med

• Et «minisamfunn» skapes der elevene gis mange muligheter til å utvikle sin sosiale kompetanse.

• Læreren får muligheten til å observere den enkelte over en lengre periode, og i ulike sosiale sammenhenger.

• Elevene har muligheten til å arbeide på mange nivåer samtidig, etter evne og

• Normen blir samarbeid (i stedet for konkurranse).

• Vennskap oppmuntres på tvers av:

  • Elever med spesielle behov kan repetere eller jobbe lenge med et arbeid uten å måtte forlate grupperommet.

  • Elever inspirerer hverandre og oppmuntrer hverandre til innsats og utforskning.

  • Yngre elever stimuleres til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter av eldre elever. 

 

Læreren som veileder

Gjennom strukturert observasjon får læreren informasjon om hvordan det forberedte miljøet i grupperommet må tilpasses de som arbeider i rommet, slik at de får dekket sine læringsbehov og blir stimulert. Læreren er som en katalysator mellom eleven og miljøet ved å sette dem i kontakt med materiell og oppgaver når det er nødvendig. Hun eller han gir elevene presentasjoner av materiellet og får informasjon om når det er nødvendig med nye presentasjoner, eller å gjenta presentasjoner, gjennom å observere elevene i arbeid. Læreren ser også når det er nødvendig å lede elever eller å trekke seg tilbake for å la dem arbeide fritt. Det føres individuelle oversikter over hvilke presentasjoner som gis og hvordan den enkelte elev mestrer arbeidet, noe som gir læreren oversikt over hvordan hver enkelt arbeider. 

​​

​

Helhetstanken

I montessoripedagogikken er den kosmiske planen et kjernebegrep og grunnlaget i en overordnet filosofisk tanke, om helhetens betydning. Ordet kosmos kommer fra gresk og betyr verdensordning. Uttrykket kosmisk undervisning brukte Maria Montessori for å beskrive kunnskapen som må formidles for å forstå den kosmiske planen om universet og om menneskets plass i universet. Maria Montessori mente at alt på jorden, som mennesker og dyr, og til og med steiner, har samarbeidet om utviklingen av vår planet, og at dette samarbeidet fortsatt finner sted. Med andre ord har alt fulgt, og følger en plan, som for eksempel menneskets individuelle utvikling fra barn til voksen. Barna lærer seg at det som har hendt, og det som hender i dag, henger sammen. Det er sammenhengen, og ikke detaljene, som er kjernen. Ut fra dette må det finnes en helhet i undervisningen, en kosmisk plan også der.

​

Fredstanken

Det er på bakgrunn av den kosmiske undervisningen man må forstå fredstanken til Maria Montessori. Hun mente det var merkelig at verden hadde utviklet en krigsvitenskap, mens det ennå ikke fantes noen fredsvitenskap. Målet for henne var å skape samhold mellom mennesker, i en forenet og fredelig verden. Denne sameksistensen mellom mennesker, må begynne med barna, da det er barna som gir håp for fremtiden. Den kosmiske undervisningen skal hjelpe barnet til å utvikle sin personlighet, leve i harmoni med sine medmennesker og omgivelsene og forstå sin oppgave på Jorden. Fredstanken arbeides aktivt med i skolehverdagen gjennom konfliktløsning i aldersblandede grupper. Harmoni og høflighet settes i sentrum og ved å knytte etiske diskusjoner til arbeidet i klasserommet.

​

​